Lukk øynene og la det fjerne klokkeslaget føre deg til en rolig havn midt i stormens makt. Dusk ligger som en tung dekt over sjelen og gir tankene rom til å dele seg. De svage harmoniene rister i indre baner og glatter ut alt det urolige. Det er slik Bergen skaper sin dypeste stillhet – ikke ved fravær av lyd, men ved en hengiven konsentrasjon av det som virkelig høres.